Dolgrim Dolc

Dwarf fighter

Dolgrim er en fighter, men er opptatt av religion. Fysisk er Dolgrim ganske ordinær og middels, ikke utpreget sterk eller smidig, men han er overraskende utholdende, selv for en dverg å være. Dolgrim har oransj skjegg og oransj langt bustete hår som går bakover. Til tross for det litt lurvete utseendet er Dolgrim en fyr som lett vinner folks tillit, for han han snakketøyet iorden og glimt i øyet. Men det han sier er ikke alltid like smart. Dolgrim mener blant annet at det oransje håret skyldes at han har fire giant blod i årene, - men å forklare hvordan det kan ha seg slik det får han ikke til, ikke rent få ganger har Dolgrim kommet i håndgemeng på den lokale puben når folk erter han opp med dette.

Til tross for sin jordnære bakgrunn hater Dolgrim å sove ute. Og han fortrekker trekkdyr og kjerre fremfor å gå. I kamp foretrekker han øks og tower shield og tunge rustninger. Dolgrim har aldri vært noen smidig gaselle og har lært seg å stå på stedet og ta imot juling. Dolgrims bakgrunn for å bli eventyrer er ganske tilfeldig. Han møtte Tira og Katra ved en tilfeldighet, og har derfor ingen videre ambisjoner om gull og ære - det er i hovedsak nysgjerrighet som driver Dolgrim Dolc.

Dolgrim er ikke drevet fra klanen. De anser dette som en midlertidig greie Dolgrim har fått for seg og forventer å se han tilbake neste dag. Som Dolc-klanen pleier å si det: "øl smaker best hjemme!". Dolc-klanen er stor, så det er ikke noe stort tap av arbeidskraft at Dolgrim er borte for en periode. Dolgrim ønsker å finne ut om alle de kaotiske byene, underlige skapningene og den fantastiske magien Tira har fortalt om faktisk eksisterer, - og at det faktisk stemmer at øl smaker best hjemme. Dolgrim er en samvittighetsfull fyr og vil føle det meningsfylt å hjelpe folk i nød underveis, for slik pleier man å gjøre hjemme på farmen (sunt bondevett = litt ekstra i visdom).

Våpentreningen for å bli fighter har Dolgrim fått gjennom å være med i den frivillige lokale milita'en. De har kun kjempet mot små enkle grupper av orker, gobliner, gnoller og en og annen ogre som har forvillet seg eller blitt jagd på flukt inn på området til Dolc-klanen.

Det utelukkes ikke at Dolgrim anser det oransje håret som en arv fra kjemper, for fire giants er jo imponerende til tross for at de også er å anse som fiender av dverger. Det er derfor Dolgrim med et snev av stolthet påstår slektskap til dvergenes erkefiende. Dolgrim er selvsagt egentlig ikke i slekt med noen fire giant og skjønner det kanskje litt selv også, men står for det han har sagt. Hårfargen er tilfeldig. Det mener også resten av Dolc-klanen.

Dwarf%5B19%5D.gif

Dolcklanen

Dolc-klanen er en ganske kjedelig gjeng. De er bønder som bor langt unna krig og monstre, og foretrekker ting slikt. Men de er glad i øl og grillet svin, som de produserer begge deler av selv. Dolgrim vil alltid sammneligne Dolc-klanens øl når han smaker andre øl. Og selvsagt er Dolc- klanens best! Uansett. Dolgrim lar seg forresten raskt provosere av forventningen om at alle dverger bor under bakken og hakker etter gull og edelstener.

Alle mennene i klanen heter noe med -grim. Det finnes blant annet en Peregrim Dolc (som dro ut før å gå i lære) og en Laugrim Dolc (som stakk av i skam etter å ha svidd av halve skjegget ved et uhell). Klanlederen dropper eventuelle endelser før -grim, og kalles bare for Grim. Når Grim dør, blir en ny Grim utnevnt. Det er den -grim'en med lengst skjegg som blir ny Grim. På den måten blir det som regel den eldste og fredeligste som blir leder for klanen, for Dolc'ene er kjent for begynne å rive hverandre i skjegget når det er uenigheter. Dolc-klanen er ikke helt fremmede for flerkoneri, noe som har den konsekvensen at klanen tidvis vokser langt raskere enn levestandarden. De fleste husene i Dolc-klanen er derfor ganske trangbodde, - men ingen har noen gang sultet i Dolc-klanen.

male11.jpg
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License