Mora

The Hafling rogue

Å være rouge er en kunst, og Mora ønsker å mestre den til det ypperste. Det handler ikke om å naske til seg småpenger her og der eller om å stjele fra markedene. Nei. En tyv med klasse velger seg ut verdifulle mål, og lister dem til seg så silkemykt at ingen merker de forsvinner… Å være Rouge er dessuten å gjøre knivkamp til en kunstart basert på snikende angrep, en passende porsjon illusjon og gjemsel og selvfølgelig dype hugg med kniven - helst bakfra. Ellers er Mora en særdeles hyggelig og sjarmerende jente som vil ut på eventyr!

Bakgrunn:

Mora hadde en lykkelig og trygg barndom omgitt av sin store familie på en av klanens mange elvebåter. Som haflinger flest har hun sett mer av land og strand, og besøkt flere forskjellige elvebyer enn det er andre unge av andre raser forunt, og å reise ligger i blodet. Familien bestod av ærlige og fredelige båtnomader, som levde av fiske og å selge ting man fant i og rundt floden. Men Mora skilte seg tidlig ut fra de andre barna fordi hun likte å pynte seg, ikke i silke og perler, men som den tyveprinsessen hun hadde diktet om for seg selv i sene kvelder. Denne fantasifiguren, som hun selv ønsket å bli mest mulig lik, var et produkt av fantasier næret av spennende fortellinger rundt bålet i sene netter, blant annet om en legendarisk haflingtyv som var mester til å lure fra bymenneskene pengene deres gjennom triks og fingerrapphet. For ikke å snakke om beretningen om hvordan denne kunne dukke opp fra mørket helt plutselig og skjære strupen over på en fiende, uten å få så mye som en dråpe blod på seg. Mens de andre barna fikk spennende, men gysende grøss av denne fortellingen, fikk Mora et idol, et forbilde.

Dessverre lo de voksne av henne når hun prøvde seg på tyvekunster, for ikke å snakke om når hun prøvde å blære seg med at hun skulle følge sporene og finne en tyvaktig mår som hadde stukket av med litt av fiskefangsten deres i løpet av natten. Dette ble for mye for den unge damen, og en dag forlot hun familiens båt. Det ble stor oppstandelse, der hun marsjerte av gårde, bannet og svertet over deres latter, og sverget på at hun skulle komme tilbake og imponere dem alle. De skulle beundre hennes stilige klær og dyktige knivhånd, hennes uendelige rikdommer og hennes maktfulle vesen.

Mora dro til nærmeste store by for å prøve seg som tyv. Her ville nok folk imponeres av hennes store evner, og med litt mer erfaring ville hun bli den største tyv som noen sinne var blitt sett vandrende rundt på eventyr. Med dette for øyet oppsøkte hun den første eventyrergruppa / eventyroppdragsgiveren hun kunne finne.

Personlighet:

Mora er ei jente som liker reiser og eventyr. Som haflinger flest er hun munter og åpen, og dessuten veldig nysgjerrig. Hun har lært seg den vanlige ærlige haflingsmoral, som for eksempel at den som finner eier, og hun har mengder av sjarm. Det er i utgangspunktet ikke noe vondt i jenta, men hun er besatt av et ønske om at andre skal respektere og beundre henne. Hun er på denne måten svært forfengelig, og hun kan gå langt for en lekker diamant, en liten formue eller andre ting som kan føre til beundring og respekt.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License