Nairon
Nairon og Maral er to ganske like byer: De har begge en stor befolkning, og har begge tidligere vært betydningsfulle byer med mange flotte bygninger, men med all uroen i verden er de to byene nå i raskt forfall. Fasader pusses sjelden opp og flere hus, selv i sentrale områder er ubeboelige skall. Bare Nairon har en tilfredsstillende handelspartner i byen Jorm i øst, ellers er de avhengige av handelen med Daria. Maral i vest bruker mye ressurser på å holde grensene opp mot Pelegosto stengt. De to byene har en langt mer homogen befolkning enn Daria. Befolkningen består nesten utelukket av mennesker, men unntak av en liten andel fastboende dragonborns. (De fleste dragonborns lever som nomader utenfor byen). Begge byene sliter med kriminalitet og korrupsjon, og nylig har det blitt innført regler i Nairon om at all kriminalitet av lavere til middels omfang skal føre til at vedkommende blir tvunget til å tjenestegjøre i hæren ved grensene i nord. Mot Pelegusto i vest har Alania bygd en rekke mindre festningsverk, og passer nøye på at ikke flyktninger skal rømme over til Alania. Flyktninger som blir tatt i å krysse grensen risikerer å bli solgt som slaver. For å bekjempe korrupsjonen har storvizir Gamelyn nylig fått plassert tempelriddere fra Erathis-tempelet i Daria i noen av byens sentrale stillinger i både Nairon og Maral. Disse tempelridderne er ivrig på å utvikle de to byene. Forøvrig er det vizir Talvik som styrer Nairon og vizir Kamerlengo styrer Maral.
SuperStock_1647R-41490.jpg
Maral sett fra syd
Klima og terrenget rundt de to byene er hardt og nådeløst, få reiser ut av byene uten god grunn. Små grupperinger i Nairon er misfornøyde med at Daria er hovedstad, utlendingenes innflytelse på byen og mener landet setter for lite ressurser inn i andre områder. De har forsøksvis prøvd å skape opptøyer, uten å lykkes. Like utenfor de forfalne bymurene til Nairon ligger en permant dragonborn teltkoloni. Denne fungerer som et stort vertshus. Besøkende kan leie seg inn på komfortable telt og mot betaling få spise kjøtt grillet på bål under den åpne stjernehimmelen (under sandstormer må gjestene spise tørket kjøtt og holde seg inne i teltene). Maral har ingen tilsvarende løsning, her er det skitne fangeleire med fanger og slaver, som er lagt like utenfor bymurene.
Det er lenge siden nytt fra disse byene har nådd omverdenen. Hvem vet hva som har skjedd der den siste tiden.
