Teaser2

Ulk Kabble er redd. Reddere enn han har vært noen gang, tror han. Ikke så redd som når han var fem år gammel og Gale Frode hadde tatt han og broren hans i epleslang. Ikke så redd som den gangen da et digert troll hadde kommet løpende inn i landsbyen mens det frådet om munnen og landsbyvaktene hadde måttet skyte to dusin brannpiler i det før det lå stille. Det var korte, intense perioder av redsel.

Dette er forskjellig. Hadde Ulk hatt det i ordforrådet sitt hadde han kalt det en eksistensiell redsel. En snikende angst som hadde hugget taket i Ulks opplevelse av seg selv og verden rundt han. Men Ulk kunne ikke sette ord på disse følelsene, han var bare en ganske alminnelig repmaker. Han viste bare at han var redd, og at han ville gjøre hva som helst for at den følelsen skulle opphøre. Det hele hadde vel begynt for en ukes tid siden da Ulk hadde kommet til stamkneipa si og funnet at den plutselig hadde relokert 100 meter og nå lå i elva. Noen forviredde naboer hadde snakket om flammer. Ulk greide ikke helt å ta det faktum inn over seg at et helt hus hadde byttet plass, men kunne bare tenke på han var nå nødt til å oppsøkte O'Killigan for sitt fredagsøl, et sted han avskydde. Ulk så noen folk klatre opp fra elva der vertshuset nå lå. Et blikk på dem viste at de betydde trøbbel.

Så hadde det kommet en teatretrupp til byen. Ulk var opprømt fordi det ville få tankene hans vekk fra O'Killigan og det fallende repmarkedet. Han benket seg forventningsfullt på andre rad i låven. Plutselig ble stykke avbrutt og det ble helt kaos. Folk ropte og skrek og han kunne se flammer opp på høyloftet. Han løp ut, og der var ikke forvirringen noe mindre. En mur av flammer skjøt opp, og folk flyktet i panikk. Ulk kunne se Frudil Bagge bli trampet ned av panikkfylte mennesker. Frudil, den unge enka som bodde ved siden av og som han næret et hemmelig begjær for som han aldri klart å utrykke. Nå skulle han heller aldri få sjansen.

Disse trøbbelmakerne var her igjen og løp fram og tilbake. En stod og skjøt piler opp i lufta, og litt senere kom en annen og hylte og skrek til en av de stakkars skuespillerne. Det var en ond natt og en mørk kraft lå i luften. Folk løp i gatene og ropte at verdens undergang var over oss. Slåsskamper oppstod. Flere halflinger fikk butikkene sine plyndret. Det var ikke til å holde ut. Verden var gått av hengslene. Flammene vegger og vertshus i elver hørte var rett og slett noe Ulk ikke maktet å assimilere i sitt oppfatning av verden.

Bror Bulk stakk hodet inn døra. "Er du klar, bror", spurte han. Ulk så ned på verket sitt og kjente at hjerte banke raskere av stolthet. Han holdt den beste og mest gjennomførte galgeløkke han noen sinne hadde laget. "Jeg er klar bror", svarte han. "Flott", svarte Bulk. "Det skal bli en god, gammaldags henging."

Ulk gikk ut mens han følte at tungsinnet var i ferd med å lette.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License