Tira

The halfelf warlock

Tira var avlet i et møte mellom en mann av menneskeslekten og en forførerisk vakker alvejente. Hun fikk tidlig lære av sin far at noen måneders beruselse hadde ødelagt hans liv. Hennes mor døde i barsel, og faren ble sittende med jenta som hadde kostet sin mor livet, og frarøvet ham denne vidunderlig vakre skatten. Men, det var selvfølgelig fordi alver var ynkelige vesner som ikke tålte livets mange prøvelser, sa faren. Og fordi Tira hadde myrdet sin mor, og fordi hun var av ubrukelig, stakkarslig alveslekt, var det farens rett å slå og ydmyke henne. For styrke og makt var det eneste som var noe verdt, og det hadde faren i mengder. At Tira var en vakker, sjarmerende og oppvakt jente betydde ikke noe.

Tira overlevde sin oppvekst pga en en snill bondefamilie som tok i mot den lille piken når hun kom flyktende fra sin voldelige far. Og i dette hjemmet kunne piken blomstre forsiktig innimellom, og hun lærte seg at det også fantes snille, rettskafne menn. Her kom også hennes alvearv til sin rett – hun hadde egentlig en alvs lette og impulsive gemytt – var rask til både latter og sinne. Her kunne hun være seg selv. Og her fikk hun også høre om sin vidunderlig vakre mor, som kunne temme magi som ingen andre, og som var av stolt alveslekt.

Tira vokste til med et inderlig ønske om å bevise at hun var noe, og å få hevne seg på sin far. Hennes oppvekst hadde lært henne å hate menn som sin far, og det minste lille tegn på kvinneundertrykkelse kunne få henne til å tenne på alle plugger. Dessuten hatet hun ynkelighet og forsvarsølshet, alle de egenskapene hun forbant med å være liten forsvarsløs jente i et voldelig hjem. Hun skulle finne makt, bli en mektig og stolt halvalv, og vise faren at alver var mer verdt enn ham, at alver kunne bli mektigere enn han noen gang kunne drømme om. Gjennom fortellingene hun hadde fått høre i ”sitt andre hjem” om alvene og morens kunnskaper hadde hun fått troen på at den virkelige makten var å finne i alvenes gamle hjem, feywild, og hun dro ut for å søke etter denne.

I sin søken ble hun dratt mot en plass i skogen der det gikk rykter om at warlocks trente opp sine fryktede krefter. I månedesvis søkte hun rundt i området på måfå, og ved et lykketreff møtte hun en thifling som kunne litt om både det ene og det andre. Den unge jentas sjarm var uimotståelig, og mot noen små tjenester ville han innvie henne i kunsten å lure de mørke krefter til å dele sin makt med henne. Tira, som så at dette var hennes mulighet, underla seg enda en gang en mann og hans vilje, men denne gang for å få innpass i hemligheter som ville gi henne hevn til slutt. Hun gikk i lære og lot seg utnytte, men det var for en begrenset tid, og da dagen kom da pakten var gitt og hun var sikker på at hun kunne lære seg selv det som trengtes, rømte hun fra sin læremester, med målet om å bli mektig nok til å hevne seg på de to mennene som hadde undertrykt og ydmyket henne, og med det forsett å aldri la seg utnytte av en mann igjen.

Pakten hun hadde avlagt som warlock var til feywilds eldgamle jordånder, og foruten å vinne erfaring som warlock, ville hun finne tilbake til sine alverøtter, sin alveklan og frender. Slik skulle hun sørge for å bli den største warlock av alle, ved å styrke sin tilknytning til fey, og siden gjøre en pakt nummer to med feywilds mektigste ånder. For å finne sin klan hadde hun tre spor å gå etter: klanen, som var middels stor, hadde plantenavn, og falken var dens totem. Dessuten visste hun at klanen hadde ferdes stille gjennom skogene her for 23 år siden, da moren hadde tapt sitt hjerte til hennes far.
Personlighet:
Litt innesluttet og alvorlig, men sjarmerende og vakker ung dame, som så smått har begynt å utstråle noe av denne skremmende makten som er typisk for warlocks. Men når Tira er trygg på menneskene som omgås henne kan hun fortsatt ta lett til latteren. Hun er opptatt av å være høvisk og høflig for å gjøre ære på ”sin andre familie”, men kan lett ta til sinne, særlig når hun oppfatter at menn begår urett mot en kvinne. Tira kan være barmhjertig, men hjelpesløshet kan like gjerne provosere henne som appellere til hennes gode sider. Hun begjærer makt av hele sitt hjerte, men liker ikke direkte ondskap (som minner om hennes far) og foretrekker å nå sine mål med gode midler.

Mål:
- å finne sin alveklan
- lære mer om feywild og deres ånder
- hevne seg på sin far og sin læremester
- bli verdens mektigste warlock

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License